Jeg skal snart levere inn årets siste mappeoppgave i Pedagogikk, og temaet er:
Bør læreren være verdinøytral i si kommunikasjon med elevene?
Jeg avslører allerede at svaret på dette spørsmålet selvfølgelig er: Nei! Læreren kan ikke være verdinøytral i sin kommunikasjon med elevene, og han/hun bør absolutt IKKE være det. I formålsparagrafen i Opplæringsloven står det blant annet:
"Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. " (Opplæringsloven § 1-1)
Denne loven ble endret 20. juni 2008, og eg synes det er interessant å også ta med det som stod før endringen:
"Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding (…)" (Opplæringsloven § 1-2, før 20. juni 2008)
Slik jeg ser det, er hovedforskjellen her at det i den eldste av disse to lovene, er fokuset på at oppdragelsen skal være kristen og moralsk, mens den nye fokuserer på at opplæringen skal bygges på gode verdier, som vi blant annet finner i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Her skal skolen altså ikke bidra med å oppdra til en spesiell tro, men være formidler av gode og sunne verdier.
Kilder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar