Klasseleder, kompetansemål 3b

Teorien om de mange intelligenser
Lansert av Howard Gardner i 1983

1. Språklig intelligens
   
2. Logisk-matematisk intelligens
   
3. Romlig intelligens
   
4. Kropps-kinestetisk intelligens
   
5. Musikalsk intelligens
   
6. Sosial intelligens
   
7. Intrapersonlig intelligens
   
8. Naturalistisk intelligens
   

(Kilde: Mange intelligenser i klasserommet av Thomas Armstrong)

Dersom en lærer varier arbeidsmåter, og er innom mange forskjellige med jevne mellomrom, inkluderes også de som ikke lærer best på den klassiske klasseromsundervisningen.
Jeg tror alle mennesker har spesielle evner og intelligenser, og at det er veldig viktig at barn og unge kan få bekreftelse på disse gjennom skolegangen. Jeg ser for meg at det vil kreve en del arbeid å bygge seg opp kompetanse i de forskjellige områdene, men at det virkelig vil være verdt det. Det jeg også ønsker å oppnå gjennom å anvende dette i undervisningen, er at elevene selv kan bli klar over sine egne evner og intelligenser og bruke dette som sin læringsstrategi.

Ulike læringsteorier

• Positivisme – ser på mennesket som "tomme skall" som tilegner seg kunnskap gjennom observasjon og ved å bli forelest for
• Konstruktivisme – legger vekt på elevenes aktive rolle for å forstå og få mening ut av informasjon
  
• Kognitivisme – forstår læring som en aktiv mental prosess som går ut på å erverve, huske og anvende kunnskap
  

Kilder:
Petter Kongsgården (Høgskolen I Telemark)
Pedagogisk Psykologi av Anita Woolfolk (2007)

Vurdering

En filmsnutt fra Høybråten skole:





Kilde:
Utdanningsdirektoratet (http://www.skolenettet.no/Moduler/Vurdering/Templates/Pages/SectionPage.aspx?id=65359&epslanguage=NO og http://www.skolenettet.no/Moduler/Vurdering/Templates/Pages/SectionPage.aspx?id=65359&epslanguage=NO)

Hva er didaktikk?

DIDAKTIKK= Undervisningslære (Wikipedia), "den del av pedagogikken som har med formidling av kunnskaper å gjøre" (Store norske leksikon).
didaktik'k
-en (gr didaktike (tekhne) 'undervisnings(kunst)') undervisningslære (sprakradet.no, 20.08.09.)

• Didaktikk er planlegging
  
• Didaktikk er en måte å tenke på inne i daglige situasjoner
  
• Didaktikk er undring, refleksjon og ettertanke (Røys)
  
• "Didaktikk er et kunnskapsfelt som utvikles i likhet med all annen kunnskap" (Gunn Imsen)
  

Didaktisk relasjonstenkning

En modell for didaktisk analyse som har stor utbredelse i Norge. Den ble første gang beskrevet i 1978 i boka "Nye veier i didaktikken" av Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg.

Alle faktorer henger sammen og påvirker hverandre!

Undervisning og klasseledelse

Undervisning: Formidling, veiledning, aktivitetsledelse, lærerens teoretiske forankring

Klasseledelse: Organisere og gjennomføre timen i forhold til plan og mål for timen.

MAKVISE

Egner seg til å reflektere omkring arbeidsmåter i undervisningen

Motivasjon

Aktivisering

Konkretisering

Variasjon

Individualisering

Sosialisering/ Samarbeid/ Samspill

Evaluering

Klasseledelse, kompetansemål 4

Eget mål: Lære meg flere praktiske "knep" i klasseledelse.

TIPS!

• Måten timen begynner på, er ofte viktig for hvordan den utvikler seg videre. Gode klasseledere sikrer seg hele klassens oppmerksomhet i begynnelsen av timen!

• Når læreren hjelper enkeltelever bør de andre elevene ha nok å gjøre

• For å fange elevenes oppmerksomhet må klasseleders arbeid være godt forberedt, organisert og tilrettelagt. NB! Variasjon!! (Se MAKVISE-modellen her)
  

• Kombinasjon av vennlighet og autoritet bidrar til å fremme læring.

• Vær konsekvent! Gjennom grensesetting formidler du troverdighet og tydelig klasseledelse

Er det nødvendig å heve stemmen?

Klasseleder, kompetansemål 3

Eget mål: Jeg skal vite hva motivasjon er og forskjellige måter ulike elever kan bli motivert på. Jeg skal også vite hva tilpasset opplæring dreier seg om og være klar over behov hos barn og unge.

Motivasjon er "en indre tilstand som forårsaker, styrer og opprettholder atferd" (Woolfolk, 2007).

Indre motivasjon, der aktiviteten i seg selv er som en belønning (for eksempel p.g.a. personlige interesser for aktiviteten).

Ytre motivasjon kommer fra for eksempel belønning/ straff. Eksterne faktorer.

4 generelle tilnærminger til motivasjon:

1. Behavioristiske tilnærminger
   
2. Humanistiske tilnærminger
   
3. Kognitive tilnærminger
   
4. Sosiokulturelle tilnærminger
   

   
   

Maslows behovshierark (se her) – et utgangspunkt for å se hele eleven

Tilpasset opplæring

Elever i den norske skole har krav på tilpasset opplæring. Dette innebærer å gi mer utfordrende oppgaver og tilrettelegging for de som ligger foran resten av klassen, samtidig som man tilpasser det for de elevene som sliter og synes det er vanskelig. "Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse." (http://www.udir.no/upload/larerplaner/generell_del/generell_del_lareplanen_bm.pdf)

Undervisningen skal tilrettelegges slik at ingen elever opplever å få så høye krav at de ikke kan mestre de, og slik at hver enkelt får den utfordringen de trenger (Imsen, 2009).

Knytt faget til elevenes interesser!

Kilder:

• Woolfolk, Anita (2007), Pedagogisk psykologi (kap. 8)
  
• Imsen, Gunn (2009), Lærerens verden

How To Maintain Classroom Discipline - Good And Bad Methods Training Edu...

Dette er en filmsnutt fra 1947 som illustrerer at kjefting og klaging ikke fungerer, men at læreren heller skal fokusere på å bygge gjensidig tillit og respekt.

Klasseleder, kompetansemål 2

Eget mål: Jeg skal trene meg på å bruke "hva, hvordan og hvorfor - tankegangen" når jeg planlegger skoledagen, så dette kan bli en naturlig del av mine tanker og handlinger som lærer. Jeg skal også kjenne til ulike læringsteorier (se her) og reflektere over hvordan jeg eventuelt kan anvende disse i praksis.

I min praksisperiode i høst, fikk jeg mitt første møte med et skjema hvor det stod HVA – HVORDAN – HVORFOR. Dette skulle fylles ut til hver undervisningstime. I begynnelsen syntes jeg dette var bortkastet og bare ekstra arbeid, men etter hvert synes jeg den var veldig nyttig. Det jeg har lagt merke til, er at dette har hjulpet meg særlig til å reflektere over HVORFOR den ene aller andre tingen skal gjøres. Da blir ikke svaret: "Fordi det alltid har vært slik…", godt nok, men det som skal gjøres bør som regel begrunnes og forankres i læringsteorier som fungerer og i læreplanen.

Etterhvert som jeg får mer praksis, vil jeg også lære hva som fungerer i praksis og fremmer læring i de forskjellige klassene jeg er lærer for.

Jeg tenker også at det å være lærer er minst like mye en livsstil som et yrke. Fordi man arbeider med barn og unge, og har en oppdragerrolle sammen med hjemmet, er holdninger som ærlighet, likeverd, respekt osv. veldig viktig. Som lærer bør man derfor ha en høy yrkesetikk.

Klasseleder, kompetansemål 1

Eget mål: Jeg skal vite hvor jeg kan finne læreplanene for de forskjellige fagene og dra nytte av disse og veiledninger i organiseringen og planleggingen av skoledagen.

Da jeg var i praksis, fikk jeg stor hjelp i å lese i læreplanen for de fagene jeg skulle forberede. Siden jeg fortsatt ikke har noe særlig undervisningserfaring, var det ikke så lett å vite hva som forventes av elevene på de forskjellige trinnene. Da jeg gikk inn i læreplanene og så på kompetansemålene for de forskjellige fagene, var det mye lettere å planlegge undervisningen, samtidig som læreplanen gir stort rom for hvordan vi kan nå de forskjellige målene.

Jeg fikk også tips fra veiledninger til læreplanene i norskfaget i praksis. Den kommer med eksempler på hvordan vi kan arbeide med læreplanen i de forskjellige fagene (se her).

Når jeg begynner å arbeide som lærer, kommer læreplanene til å bli en enda større del av hverdagen. Da blir det veldig viktig at skoledagene gjennom året er planlagt slik at elevene kan nå kompetansemålene i de forskjellige fagene.

Læreplanverket for kunnskapsløftet er inndelt i tre deler:

1. Generell del
   
2. Prinsipper og rammer for opplæringen
3. Læreplaner for fag

NB! Vektlegging av grunnleggende ferdigheter (å uttrykke seg skriftlig og muntlig, lesing, regning og bruk av digitale verktøy) som skal integreres i alle fag!

Læreren som klasseleder

Skal jeg bli en dyktig klasseleder, er det mye jeg må sette meg inn i.
Kompetansemålene jeg blir målt opp mot i dette studiet i forhold til dette området er:

1. Jeg skal kunne analysere læreplaner og organisere skoledagen i tråd med målene i det gjeldende læreplanverket (egne mål).
   
2. Jeg skal kunne begrunne og reflektere over egne valg i lys av erfaring, kunnskap om pedagogisk teori og yrkesetikk (egne mål).
   
3. Jeg skal kunne motivere og legge til rette for den enkeltes læring (egne mål), viktige forutsetninger er
   
   • å kunne analysere forutsetninger og behov hos barn og unge
     
   • å velge ut og gi begrunnelser for læringsinnhold, arbeidsmåter og læremidler (se her)
     
   • å tilpasse vurderingsformene til innhold og arbeidsmåter
     
4. Jeg skal kunne lede elevenes arbeidsfellesskap gjennom kunnskaper og ferdigheter i klasseledelse (egne mål).
   

   
   

Under de fleste målene, har jeg også satt opp mål som jeg har for meg selv.

Læreren og eleven i organisasjonen

Dette er selve overskriften over pedagogikkstudiet 1. året på allmennlærerstudiet. Under denne overskriften har vi flere kompetansemål som vi skal måles opp mot gjennom mappeoppgaver og eksamen. Studiet har i år tre hovedområder av kompetansemål, nemlig

1. Læreren som klasseleder
   
2. Læreren som relasjonsbygger
   
3. Vitenskapsteori og forskningsmetode