Viser innlegg med etiketten Læreren som relasjonsbygger. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Læreren som relasjonsbygger. Vis alle innlegg

onsdag 26. mai 2010

Foreldre får ikke være lærernes nett-venner




Jeg leste akkurat en interessant artikkel i Moss Avis. Rektor ved Refsnes skole har sendt ut et infoskriv til foreldrene der hun sier det ikke er tillat for lærerene å ha elevenes foreldre som nett-venner. Dette blir, i følge artikkelen, begrunnet med beskyttelse av lærerenes privatliv og at det blir litt for mye kontakt med foreldrene.

"– Vi lærerne synes dette blir veldig greit. For selv om man blir kjent med foreldrene, vil man fremstå som profesjonell og skille jobb og privatliv. Tidligere snakket vi kanskje med dem to ganger i året, men med Facebook og mobiler og e-post blir mange av oss kontaktet flere ganger i uka, forklarer Olsen."

Selv om jeg har full forståelse for at lærerne ikke ønsker å bli bestevenner med elevenes foreldre, virker det likevel hårreisende at det her blir framstilt som ideelt at foreldrene kan prate med dem et par ganger i året! Hvordan skal læreren da kunne oppnå et godt skole-hjem samarbeid?!

Jeg er også enig i flere av kommentarene som er krevet til artikkelen, at dette avslører lærerenes mangel av digital kompetanse. På Facebook kan man blant annet velge hvem man vil dele bildene sine med. Man kan til og med velge hvem som skal kunne søke opp ens profil, dvs. at profilen blir usynlig og at det er du selv som må legge til venner.
Noen ville antageligvis synes at dette er leit, for da kan det jo hende at man går glipp av mange venner på Facebook. Det er i alle fall en mulighet.
Jeg synes det burde være unødvendig for en rektor å sende ut et slik brev til foreldrene, men at ansvaret heller burde ligge hos lærerne og at de burde vite å bruke dette nettsammfunnet på en riktig måte. Kunnskapsløftet stiller høye krav til lærerens digitale kompetanse, så dette burde ikke være for mye forlangt å kunne. Om man ønsker å være en del av "Facebook-familen", må man også sette av tid til å finne ut hvilke muligheter og begrensninger som finnes der.

Dessuten mener jeg at man ved å velge å bli lærer, også har sagt ja til en livsstil. Det forventes mer av en lærer enn av en snekker eller kassadama på Meny, av den enkle grunn at ansvaret er større. Som lærer er man en leder som vil bli vurdert nøye av både elever, forldre, besteforeldre og sikkert enda flere. Som lærer har man sagt ja til å være med å forme den oppvoksende generasjon i landet vårt. Det forventes at man har god moral og sunne verdier. Om man må leve et liv privat og et annet offentlig for å kunne oppnå dette, har man kanskje bommet en smule på målet? Om det betyr at man ikke kan legge til elevenes foreldre som venner på Facebook, for da blir det avslørt hvem læreren egentlig er, tenker jeg at vedkommende må ha et slitsomt liv.

Jeg sier ikke at lærerne bør ha foreldrene som sine nett-venner, men jeg synes absolutt hver enkelt lærer burde ta ansvaret ved å avgjøre dette for seg selv og reflektere over dette før man lager sine nettsamfunn-profiler.

Kilder:
Moss Avis (http://www.moss-avis.no/nyheter/foreldre-far-ikke-vere-nett-venner-med-refsnes-lererne-1.5317338)
Bilder: www.flicr.com (Creative Commons-licensed content)

tirsdag 18. mai 2010

Relasjonsbygger, kompetansemål 7

Eget mål: Jeg skal kjenne til typiske kjennetegn på barn som er i krise og vite om ulike tiltak jeg må vurdere.


Mobbing i skolen


Fysiske overgrep (eks. vold, seksuelle overgrep)


Psykiske overgrep (eks. krig, traumer, tap ,flytting)


Tap (eks. samlivsbrudd, flytting (tap av venner/nære relasjoner/omgivelser), død, sykdom)

Det største problemet for en lærer, er at han/hun ofte ikke får greie på det før etter foreldrene har flyttet fra hverandre.

Noen foreldre samarbeider godt, andre samarbeider ikke i det hele tatt (det er en del praktisk problematikk rundt det at barna bor i 2 hjem. Eks. hvor er matteboka/ gymtøyet? Hjemme hos far. osv.).

Det er veldig stor forskjell på hvordan det forholder seg.

Bare det at ting endres, berører barn. Når det forutsigbare ikke lenger er forutsigbart.


Psykisk problematikk (eks. spiseforstyrrelser, depresjon og angst, suicidal)


Rus i hjemmet


Barnevernet

Relasjonsbygger, kompetansemål 5

Eget mål: Jeg skal lære meg grunnleggende viktigheter i det å kommunisere med mennesker.

Det å kommunisere er kanskje enda mer å lytte enn å snakke. Gjennom å virkelig lytte til hva den andre parten sier, danner vi grunnlaget for god kommunikasjon.

Den gode lytteren

  • En god lytter har oppmerksomheten rettet mot den andre
  • En god lytter følger opp
  • En god lytter er tilstedeværende
  • En god lytter er åpen
  • En god lytter har respekt for den andre

Etikk

  • Ikke fremme mer åpenhet enn nødvendig
  • Ikke utnytt andres sårbarhet

Hint til lytteren

  • Nonverbal atferd som viser oppmerksomhet (se på, bøye hodet framover, signalisere at andre skal tie…)
  • Verbale og nonverbale oppmuntringer
  • Stille oppfølgende spørsmål
  • Parafrasere, omformulere det vedkommende sier
  • Speile vedkommendes emosjoner
  • Tydeliggjøre det som det snakkes om

Relasjonsbygger, kompetansemål 3

Ulike kartleggingsprøver som brukes for å identifisere lærevansker, deriblant lese- og skrivevansker:

Relasjonsbygger, kompetansemål 2

Eget mål: Jeg skal lære meg hva det innebærer å være lærer i en felleskulturellskole.


Problemorientert eller ressursorientert skole?


Problemorientert skole

Ressursorientert skole

Knyttet til eksistens av språklige minoriteter

Hovedfokus knyttet til konsekvens av språklige minoriteter.

Mangfold et problem

Mangfold som ressurs. Mulighet for kulturell og språklig refleksjon.

Kompensatoriske tiltak for minoriteter. Isolering av det flerkulturelle. Det flerkulturelle feires ved visse anledninger.

Ordinære tiltak for hele skolen. Lar alle ta del i det flerkulturelle. Det flerkulturelle gjennomsyrer hverdagen.

I hovedsak norskspråklig formalkompetanse. Kompetanse hos eksperter, faglærere i norsk som andrespråk.

Tospråklig kompetanse. Realkompetanse. Alle lærere må ivareta det flerkulturelle og norsk som andrespråk.

Samarbeid med foreldre stort sett asymmetrisk.

Samarbeid med foreldre stort sett symmetrisk.


Jeg har ikke helt klart å bestemme hvor jeg nøyaktig står i denne debatten. Man vil selvfølgelig tilhøre de med ressursorientert forståelse, samtidig som jeg synes vi bør beskytte det gode fra vår norske kulturarv, løfte dette frem og la våre nye landsmenn bli kjent med dette.

Men jeg synes absolutt at det er en stor ressurs og en berikelse for skolen å ha elever fra mange forskjellige nasjoner og kulturer og at dette bør være en aktiv og naturlig del i skolehverdagen!


Kilde:

  • Hauge, An-Margritt (2007), Den felleskulturelle skolen


tirsdag 11. mai 2010

Verdinøytral??

Jeg skal snart levere inn årets siste mappeoppgave i Pedagogikk, og temaet er:

Bør læreren være verdinøytral i si kommunikasjon med elevene?

Jeg avslører allerede at svaret på dette spørsmålet selvfølgelig er: Nei! Læreren kan ikke være verdinøytral i sin kommunikasjon med elevene, og han/hun bør absolutt IKKE være det. I formålsparagrafen i Opplæringsloven står det blant annet:


"Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. " (Opplæringsloven § 1-1)


Denne loven ble endret 20. juni 2008, og eg synes det er interessant å også ta med det som stod før endringen:


"Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding (…)" (Opplæringsloven § 1-2, før 20. juni 2008)


Slik jeg ser det, er hovedforskjellen her at det i den eldste av disse to lovene, er fokuset på at oppdragelsen skal være kristen og moralsk, mens den nye fokuserer på at opplæringen skal bygges på gode verdier, som vi blant annet finner i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Her skal skolen altså ikke bidra med å oppdra til en spesiell tro, men være formidler av gode og sunne verdier.


Kilder:

mandag 10. mai 2010

Håvard Tjora - Viktigheten av å vise elevene at du bryr deg

Relasjonsbygger, kompetansemål 1

Eget mål:
Jeg vil lære meg flere gode læringsstrategier som jeg kan bruke for enkeltelever og elevgrupper.

Læringsstrategi er ideer om hvordan man kan nå læringsmål, en overordnet angrepsplan.

· Bison-overblikk

· Kolonnenotater

o VØL-skjema – gunstig ved oppstart av nytt tema

o Begrep – forklaring

o Stikkord – forklaring – hvorfor

o To - eller flerekolonnenotat

· Tankekart

· Venndiagram – brukes til å analysere likheter/ ulikheter mellom to eller flere emner, personer, dyr, hendelser, fortellinger, land, osv.

· Pugg/ lær utenat

· Læresamtale – en kort samtale på 2-5 min. mellom to elever, der temaet er avgrenset og konkret.

· Nøkkelord

· Nærlese

· Letelese

· Styrkenotat – hjelper elevene til å få oversikt og struktur over stoffet de arbeider med

· Skumlese

· Friformkart – Elevene skal framstille det de har lært, kun gjennom tegninger og

illustrasjoner.

· Repetisjon

· Brettebok

· Internett – NB! Kildekritikk og digital dannelse!

Se også her for teorien om de mange intelligenser som også kan være til hjelp.

Relasjonsbygger, kompetansemål 4



Eget mål:
Jeg vil lære meg mer om hvorfor det er så viktig med en god relasjon mellom lærer og elever, og hvilken betydning dette har for læring. Jeg vil også lære meg gode og praktiske tips som vil være til hjelp når jeg får ansvaret for å bygge relasjoner med forskjellige mennesker.

LÆRERENS RELASJON TIL ELEVENE:
Lærernes kompetanse og samspill med elevene er den viktigste faktoren i skolen
som har betydning for elevenes opplæring.
(St. meld. Nr. 31 (07-08))

Lærere som klarer å etablere en god relasjon til elevene ved for eksempel å vise respekt for elevenes egne initiativer, oppnår bedre resultater med elevenes læring i fag, selvtillit, motivasjon og sosiale kompetanse.
(St. meld. Nr. 31 (07-08))

Dersom lærerne har en dominerende lederstil som ikke åpner for samarbeid med og involvering fra elevene, vil elevene i større grad utvikle lav motivasjon og svak selvtillit. Autoritære lærere som krever lydighet, reagerer med sinne og tyr til straff og tvang, skaper ikke en varig forbedring av klassemiljøet.
(St. meld. Nr. 31 (07-08))

Læreren som relasjonsbygger



Læreren og eleven i organisasjonen er ikke en mekanisk organisasjon, men en organisasjon som dreier seg om menneskelige relasjoner. Her har jeg som kommende lærer mye å sette meg inn i. Jeg trenger blant annet kunnskap og evner til å bygge sunne relasjoner med elevene, familiene deres, ledelsen i skolen hvor jeg jobber og relasjoner mellom elevene. Her er kompetansemålene jeg blir målt opp i mot når det gjelder dette emnet:
  1. Jeg skal kunne analysere enkeltelevers og elevgruppers læringsstrategier i lys av ulike teoretiske perspektiver, og bruke denne kunnskapen til å legge til rette et inkluderende læringsmiljø for alle, også for elever med behov for spesialundervisning (egne mål)
  2. Jeg skal kunne analysere og vurdere elevers behov i grupper med språklig, sosialt og kulturelt mangfold(egne mål)
  3. Jeg skal kjenne til ulike kartleggingsprøver som brukes for å identifisere lærevansker, deriblant lese- og skrivevansker (se her)
  4. Jeg skal ha kunnskap om og innsikt i de forutsetningene som er nødvendige for å utvikle gode mellommenneskelige relasjoner og kunne bruke denne innsikten i arbeidet med å opprettholde/skape et inkluderende læringsmiljø (egne mål)
  5. Jeg skal kunne kommunisere med elever, foreldre/foresatte, kolleger, ledelse og andre som har ansvar for skolens læringsmiljø (egne mål)
  6. Jeg skal kunne analysere det enkelte barns behov ved hjelp av observasjon, lytting, forståelse og respekt
  7. Jeg skal kunne gi omsorg og hjelp/formidle hjelp til barn i krise og kritisk vurdere og gjennomføre tiltak i forbindelse med atferdsproblemer, for eksempel mobbing (egne mål)

Læreren og eleven i organisasjonen

Dette er selve overskriften over pedagogikkstudiet 1. året på allmennlærerstudiet. Under denne overskriften har vi flere kompetansemål som vi skal måles opp mot gjennom mappeoppgaver og eksamen. Studiet har i år tre hovedområder av kompetansemål, nemlig

  1. Læreren som klasseleder
  2. Læreren som relasjonsbygger
  3. Vitenskapsteori og forskningsmetode