onsdag 26. mai 2010

Vurdering


En filmsnutt fra Høybråten skole:





Kilde:
Utdanningsdirektoratet (http://www.skolenettet.no/Moduler/Vurdering/Templates/Pages/SectionPage.aspx?id=65359&epslanguage=NO og http://www.skolenettet.no/Moduler/Vurdering/Templates/Pages/SectionPage.aspx?id=65359&epslanguage=NO)


The "Love the one your with" strategy


"Help the teachers who are already working in your schools to get better.Don't wish you had better teachers, create them by helping the teachers you are working with right now be even better!"

Dette er sitater fra Dylan Williams foredrag "Assignment for Learning" som ble holdt for Utdanningsdirektoratet 17. mars 2010. Her fokuserer han på det som virkelig utgjør en forskjell for elevene. Det kommer ikke så mye an på hvilket område eleven bor eller hvilken skole han går på, men hvilket klasserom han befinner seg i. Med andre ord: Hvilken lærer han har!

Spørsmålet Williams stiller er "hvilken type yrkesutvikling/ videreutdanning vil gjøre lærerne mye bedre og at denne utviklingen skjer raskere enn det som har vært tilfelle hittil?"

Svaret er: Å fokusere på å praktisere og øve seg!

Kilder:
Utdanningsdirektoratet (http://www.skolenettet.no/Moduler/Vurdering/Templates/Pages/SectionPage.aspx?id=65359&epslanguage=NO)
Bilder: www.flicr.com (Creative Commons-licensed content)

Foreldre får ikke være lærernes nett-venner




Jeg leste akkurat en interessant artikkel i Moss Avis. Rektor ved Refsnes skole har sendt ut et infoskriv til foreldrene der hun sier det ikke er tillat for lærerene å ha elevenes foreldre som nett-venner. Dette blir, i følge artikkelen, begrunnet med beskyttelse av lærerenes privatliv og at det blir litt for mye kontakt med foreldrene.

"– Vi lærerne synes dette blir veldig greit. For selv om man blir kjent med foreldrene, vil man fremstå som profesjonell og skille jobb og privatliv. Tidligere snakket vi kanskje med dem to ganger i året, men med Facebook og mobiler og e-post blir mange av oss kontaktet flere ganger i uka, forklarer Olsen."

Selv om jeg har full forståelse for at lærerne ikke ønsker å bli bestevenner med elevenes foreldre, virker det likevel hårreisende at det her blir framstilt som ideelt at foreldrene kan prate med dem et par ganger i året! Hvordan skal læreren da kunne oppnå et godt skole-hjem samarbeid?!

Jeg er også enig i flere av kommentarene som er krevet til artikkelen, at dette avslører lærerenes mangel av digital kompetanse. På Facebook kan man blant annet velge hvem man vil dele bildene sine med. Man kan til og med velge hvem som skal kunne søke opp ens profil, dvs. at profilen blir usynlig og at det er du selv som må legge til venner.
Noen ville antageligvis synes at dette er leit, for da kan det jo hende at man går glipp av mange venner på Facebook. Det er i alle fall en mulighet.
Jeg synes det burde være unødvendig for en rektor å sende ut et slik brev til foreldrene, men at ansvaret heller burde ligge hos lærerne og at de burde vite å bruke dette nettsammfunnet på en riktig måte. Kunnskapsløftet stiller høye krav til lærerens digitale kompetanse, så dette burde ikke være for mye forlangt å kunne. Om man ønsker å være en del av "Facebook-familen", må man også sette av tid til å finne ut hvilke muligheter og begrensninger som finnes der.

Dessuten mener jeg at man ved å velge å bli lærer, også har sagt ja til en livsstil. Det forventes mer av en lærer enn av en snekker eller kassadama på Meny, av den enkle grunn at ansvaret er større. Som lærer er man en leder som vil bli vurdert nøye av både elever, forldre, besteforeldre og sikkert enda flere. Som lærer har man sagt ja til å være med å forme den oppvoksende generasjon i landet vårt. Det forventes at man har god moral og sunne verdier. Om man må leve et liv privat og et annet offentlig for å kunne oppnå dette, har man kanskje bommet en smule på målet? Om det betyr at man ikke kan legge til elevenes foreldre som venner på Facebook, for da blir det avslørt hvem læreren egentlig er, tenker jeg at vedkommende må ha et slitsomt liv.

Jeg sier ikke at lærerne bør ha foreldrene som sine nett-venner, men jeg synes absolutt hver enkelt lærer burde ta ansvaret ved å avgjøre dette for seg selv og reflektere over dette før man lager sine nettsamfunn-profiler.

Kilder:
Moss Avis (http://www.moss-avis.no/nyheter/foreldre-far-ikke-vere-nett-venner-med-refsnes-lererne-1.5317338)
Bilder: www.flicr.com (Creative Commons-licensed content)

tirsdag 18. mai 2010

Hva er didaktikk?

DIDAKTIKK= Undervisningslære (Wikipedia), "den del av pedagogikken som har med formidling av kunnskaper å gjøre" (Store norske leksikon).
didaktik'k
-en (gr didaktike (tekhne) 'undervisnings(kunst)') undervisningslære (sprakradet.no, 20.08.09.)


  • Didaktikk er planlegging
  • Didaktikk er en måte å tenke på inne i daglige situasjoner
  • Didaktikk er undring, refleksjon og ettertanke (Røys)
  • "Didaktikk er et kunnskapsfelt som utvikles i likhet med all annen kunnskap" (Gunn Imsen)


Didaktisk relasjonstenkning


















En modell for didaktisk analyse som har stor utbredelse i Norge. Den ble første gang beskrevet i 1978 i boka "Nye veier i didaktikken" av Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg.

Alle faktorer henger sammen og påvirker hverandre!


Undervisning og klasseledelse

Undervisning: Formidling, veiledning, aktivitetsledelse, lærerens teoretiske forankring

Klasseledelse: Organisere og gjennomføre timen i forhold til plan og mål for timen.


MAKVISE

Egner seg til å reflektere omkring arbeidsmåter i undervisningen


Motivasjon

Aktivisering

Konkretisering

Variasjon

Individualisering

Sosialisering/ Samarbeid/ Samspill

Evaluering


Relasjonsbygger, kompetansemål 7

Eget mål: Jeg skal kjenne til typiske kjennetegn på barn som er i krise og vite om ulike tiltak jeg må vurdere.


Mobbing i skolen


Fysiske overgrep (eks. vold, seksuelle overgrep)


Psykiske overgrep (eks. krig, traumer, tap ,flytting)


Tap (eks. samlivsbrudd, flytting (tap av venner/nære relasjoner/omgivelser), død, sykdom)

Det største problemet for en lærer, er at han/hun ofte ikke får greie på det før etter foreldrene har flyttet fra hverandre.

Noen foreldre samarbeider godt, andre samarbeider ikke i det hele tatt (det er en del praktisk problematikk rundt det at barna bor i 2 hjem. Eks. hvor er matteboka/ gymtøyet? Hjemme hos far. osv.).

Det er veldig stor forskjell på hvordan det forholder seg.

Bare det at ting endres, berører barn. Når det forutsigbare ikke lenger er forutsigbart.


Psykisk problematikk (eks. spiseforstyrrelser, depresjon og angst, suicidal)


Rus i hjemmet


Barnevernet

Vitenskapsteori og forskningsmetode, egne mål

Eget mål: Jeg skal skrive bedre akademiske tekster.


Relasjonsbygger, kompetansemål 5

Eget mål: Jeg skal lære meg grunnleggende viktigheter i det å kommunisere med mennesker.

Det å kommunisere er kanskje enda mer å lytte enn å snakke. Gjennom å virkelig lytte til hva den andre parten sier, danner vi grunnlaget for god kommunikasjon.

Den gode lytteren

  • En god lytter har oppmerksomheten rettet mot den andre
  • En god lytter følger opp
  • En god lytter er tilstedeværende
  • En god lytter er åpen
  • En god lytter har respekt for den andre

Etikk

  • Ikke fremme mer åpenhet enn nødvendig
  • Ikke utnytt andres sårbarhet

Hint til lytteren

  • Nonverbal atferd som viser oppmerksomhet (se på, bøye hodet framover, signalisere at andre skal tie…)
  • Verbale og nonverbale oppmuntringer
  • Stille oppfølgende spørsmål
  • Parafrasere, omformulere det vedkommende sier
  • Speile vedkommendes emosjoner
  • Tydeliggjøre det som det snakkes om

Relasjonsbygger, kompetansemål 3

Ulike kartleggingsprøver som brukes for å identifisere lærevansker, deriblant lese- og skrivevansker:

Relasjonsbygger, kompetansemål 2

Eget mål: Jeg skal lære meg hva det innebærer å være lærer i en felleskulturellskole.


Problemorientert eller ressursorientert skole?


Problemorientert skole

Ressursorientert skole

Knyttet til eksistens av språklige minoriteter

Hovedfokus knyttet til konsekvens av språklige minoriteter.

Mangfold et problem

Mangfold som ressurs. Mulighet for kulturell og språklig refleksjon.

Kompensatoriske tiltak for minoriteter. Isolering av det flerkulturelle. Det flerkulturelle feires ved visse anledninger.

Ordinære tiltak for hele skolen. Lar alle ta del i det flerkulturelle. Det flerkulturelle gjennomsyrer hverdagen.

I hovedsak norskspråklig formalkompetanse. Kompetanse hos eksperter, faglærere i norsk som andrespråk.

Tospråklig kompetanse. Realkompetanse. Alle lærere må ivareta det flerkulturelle og norsk som andrespråk.

Samarbeid med foreldre stort sett asymmetrisk.

Samarbeid med foreldre stort sett symmetrisk.


Jeg har ikke helt klart å bestemme hvor jeg nøyaktig står i denne debatten. Man vil selvfølgelig tilhøre de med ressursorientert forståelse, samtidig som jeg synes vi bør beskytte det gode fra vår norske kulturarv, løfte dette frem og la våre nye landsmenn bli kjent med dette.

Men jeg synes absolutt at det er en stor ressurs og en berikelse for skolen å ha elever fra mange forskjellige nasjoner og kulturer og at dette bør være en aktiv og naturlig del i skolehverdagen!


Kilde:

  • Hauge, An-Margritt (2007), Den felleskulturelle skolen


Klasseledelse, kompetansemål 4

Eget mål: Lære meg flere praktiske "knep" i klasseledelse.

TIPS!

  • Måten timen begynner på, er ofte viktig for hvordan den utvikler seg videre. Gode klasseledere sikrer seg hele klassens oppmerksomhet i begynnelsen av timen!
  • Når læreren hjelper enkeltelever bør de andre elevene ha nok å gjøre
  • For å fange elevenes oppmerksomhet må klasseleders arbeid være godt forberedt, organisert og tilrettelagt. NB! Variasjon!! (Se MAKVISE-modellen her)
  • Kombinasjon av vennlighet og autoritet bidrar til å fremme læring.
  • Vær konsekvent! Gjennom grensesetting formidler du troverdighet og tydelig klasseledelse


Er det nødvendig å heve stemmen?



Klasseleder, kompetansemål 3

Eget mål: Jeg skal vite hva motivasjon er og forskjellige måter ulike elever kan bli motivert på. Jeg skal også vite hva tilpasset opplæring dreier seg om og være klar over behov hos barn og unge.


Motivasjon er "en indre tilstand som forårsaker, styrer og opprettholder atferd" (Woolfolk, 2007).

Indre motivasjon, der aktiviteten i seg selv er som en belønning (for eksempel p.g.a. personlige interesser for aktiviteten).

Ytre motivasjon kommer fra for eksempel belønning/ straff. Eksterne faktorer.


4 generelle tilnærminger til motivasjon:

  1. Behavioristiske tilnærminger
  2. Humanistiske tilnærminger
  3. Kognitive tilnærminger
  4. Sosiokulturelle tilnærminger


Maslows behovshierark (se her) – et utgangspunkt for å se hele eleven


Tilpasset opplæring


Elever i den norske skole har krav på tilpasset opplæring. Dette innebærer å gi mer utfordrende oppgaver og tilrettelegging for de som ligger foran resten av klassen, samtidig som man tilpasser det for de elevene som sliter og synes det er vanskelig. "Undervisningen må tilpasses ikke bare fag og stoff, men også alderstrinn og utviklingsnivå, den enkelte elev og den sammensatte klasse." (http://www.udir.no/upload/larerplaner/generell_del/generell_del_lareplanen_bm.pdf)

Undervisningen skal tilrettelegges slik at ingen elever opplever å få så høye krav at de ikke kan mestre de, og slik at hver enkelt får den utfordringen de trenger (Imsen, 2009).

Knytt faget til elevenes interesser!


Kilder:

  • Woolfolk, Anita (2007), Pedagogisk psykologi (kap. 8)
  • Imsen, Gunn (2009), Lærerens verden

How To Maintain Classroom Discipline - Good And Bad Methods Training Edu...




Dette er en filmsnutt fra 1947 som illustrerer at kjefting og klaging ikke fungerer, men at læreren heller skal fokusere på å bygge gjensidig tillit og respekt.

Klasseleder, kompetansemål 2

Eget mål: Jeg skal trene meg på å bruke "hva, hvordan og hvorfor - tankegangen" når jeg planlegger skoledagen, så dette kan bli en naturlig del av mine tanker og handlinger som lærer. Jeg skal også kjenne til ulike læringsteorier (se her) og reflektere over hvordan jeg eventuelt kan anvende disse i praksis.


I min praksisperiode i høst, fikk jeg mitt første møte med et skjema hvor det stod HVA – HVORDAN – HVORFOR. Dette skulle fylles ut til hver undervisningstime. I begynnelsen syntes jeg dette var bortkastet og bare ekstra arbeid, men etter hvert synes jeg den var veldig nyttig. Det jeg har lagt merke til, er at dette har hjulpet meg særlig til å reflektere over HVORFOR den ene aller andre tingen skal gjøres. Da blir ikke svaret: "Fordi det alltid har vært slik…", godt nok, men det som skal gjøres bør som regel begrunnes og forankres i læringsteorier som fungerer og i læreplanen.

Etterhvert som jeg får mer praksis, vil jeg også lære hva som fungerer i praksis og fremmer læring i de forskjellige klassene jeg er lærer for.

Jeg tenker også at det å være lærer er minst like mye en livsstil som et yrke. Fordi man arbeider med barn og unge, og har en oppdragerrolle sammen med hjemmet, er holdninger som ærlighet, likeverd, respekt osv. veldig viktig. Som lærer bør man derfor ha en høy yrkesetikk.


Klasseleder, kompetansemål 1

Eget mål: Jeg skal vite hvor jeg kan finne læreplanene for de forskjellige fagene og dra nytte av disse og veiledninger i organiseringen og planleggingen av skoledagen.


Da jeg var i praksis, fikk jeg stor hjelp i å lese i læreplanen for de fagene jeg skulle forberede. Siden jeg fortsatt ikke har noe særlig undervisningserfaring, var det ikke så lett å vite hva som forventes av elevene på de forskjellige trinnene. Da jeg gikk inn i læreplanene og så på kompetansemålene for de forskjellige fagene, var det mye lettere å planlegge undervisningen, samtidig som læreplanen gir stort rom for hvordan vi kan nå de forskjellige målene.

Jeg fikk også tips fra veiledninger til læreplanene i norskfaget i praksis. Den kommer med eksempler på hvordan vi kan arbeide med læreplanen i de forskjellige fagene (se her).

Når jeg begynner å arbeide som lærer, kommer læreplanene til å bli en enda større del av hverdagen. Da blir det veldig viktig at skoledagene gjennom året er planlagt slik at elevene kan nå kompetansemålene i de forskjellige fagene.

Læreplanverket for kunnskapsløftet er inndelt i tre deler:

  1. Generell del
  2. Prinsipper og rammer for opplæringen
  3. Læreplaner for fag

NB! Vektlegging av grunnleggende ferdigheter (å uttrykke seg skriftlig og muntlig, lesing, regning og bruk av digitale verktøy) som skal integreres i alle fag!




tirsdag 11. mai 2010

Verdinøytral??

Jeg skal snart levere inn årets siste mappeoppgave i Pedagogikk, og temaet er:

Bør læreren være verdinøytral i si kommunikasjon med elevene?

Jeg avslører allerede at svaret på dette spørsmålet selvfølgelig er: Nei! Læreren kan ikke være verdinøytral i sin kommunikasjon med elevene, og han/hun bør absolutt IKKE være det. I formålsparagrafen i Opplæringsloven står det blant annet:


"Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. " (Opplæringsloven § 1-1)


Denne loven ble endret 20. juni 2008, og eg synes det er interessant å også ta med det som stod før endringen:


"Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding (…)" (Opplæringsloven § 1-2, før 20. juni 2008)


Slik jeg ser det, er hovedforskjellen her at det i den eldste av disse to lovene, er fokuset på at oppdragelsen skal være kristen og moralsk, mens den nye fokuserer på at opplæringen skal bygges på gode verdier, som vi blant annet finner i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Her skal skolen altså ikke bidra med å oppdra til en spesiell tro, men være formidler av gode og sunne verdier.


Kilder:

mandag 10. mai 2010

Håvard Tjora - Viktigheten av å vise elevene at du bryr deg

Relasjonsbygger, kompetansemål 1

Eget mål:
Jeg vil lære meg flere gode læringsstrategier som jeg kan bruke for enkeltelever og elevgrupper.

Læringsstrategi er ideer om hvordan man kan nå læringsmål, en overordnet angrepsplan.

· Bison-overblikk

· Kolonnenotater

o VØL-skjema – gunstig ved oppstart av nytt tema

o Begrep – forklaring

o Stikkord – forklaring – hvorfor

o To - eller flerekolonnenotat

· Tankekart

· Venndiagram – brukes til å analysere likheter/ ulikheter mellom to eller flere emner, personer, dyr, hendelser, fortellinger, land, osv.

· Pugg/ lær utenat

· Læresamtale – en kort samtale på 2-5 min. mellom to elever, der temaet er avgrenset og konkret.

· Nøkkelord

· Nærlese

· Letelese

· Styrkenotat – hjelper elevene til å få oversikt og struktur over stoffet de arbeider med

· Skumlese

· Friformkart – Elevene skal framstille det de har lært, kun gjennom tegninger og

illustrasjoner.

· Repetisjon

· Brettebok

· Internett – NB! Kildekritikk og digital dannelse!

Se også her for teorien om de mange intelligenser som også kan være til hjelp.